Politikk

Sist oppdatert: 2011. 09. 30. // Her finner du opplysninger om Slovenias politiske system, de ulike partienes oppslutning og aktuelle politiske spørsmål.

Politisk system: Republikk. Parlamentarisme
Statsoverhode: President, Danilo Türk, 22.12.2007
Regjeringssjef: Statsminister, Borut Pahor, 22.11.2008
Utenriksminister: Samuel Žbogar, 22.11.2008 
 
Politiske partier 

Navn på parti Partileder Oppslutning ved siste valg
Social Democrats (SD) Borut Pahor 30,50% (29 av 90 seter)
Slovenian Democratic Party (SDS) Janez Janša 29,32% (28 av 90 seter)
For Real (Zares) Gregor Golobič 9,40% (9 av 90 seter)
Democratic Party of Slovenian Pensioners (DeSUS) Karel Erjavec 7,45% (7 av 90 seter)
Slovene People’s Party (SLS) Radovan Žerjav 5,56% (5 av 90 seter)
Slovenian National Party (SNS) Zmago Jelinčič 5,24% (5av 90 seter)
Liberal Democracy of Slovenia (LDS) Katarina Kresal 5,19% (5 av 90 seter)
 
Den italienske og den ungarske minoriteten i landet har ett sete hver i parlamentet i henhold til grunnloven.

Forrige parlamentsvalg: 21. september 2008
Forrige presidentvalg: 21. oktober 2007
Neste president- og parlamentsvalg: Høsten 2012

Innenrikspolitikk
Den nåværende regjeringskoalisjonen (SD, Zares, LDS, DeSUS) overtok makten høsten 2008. I løpet av mai og juni 2011 har Zares og DeSUS meldt seg ut av regjeringssamarbeidet slik at SD-LDS regjeringen nå er i mindretall. Den forrige koalisjonen (2004-2008) besto av SDS, NSi, SLS og DeSUS. Før det hadde samme parti – de liberale (LDS) – styrt Slovenia nesten sammenhengende siden uavhengigheten i 1991.

Det største opposisjonspartiet (SDS) blir ledet av tidligere statsminister Janez Janša. Det tidligere statsbærende partiet, LDS, har hatt store interne problemer, og flere fremtredende medlemmer forlot partiet i protest mot lederskapet til tidligere partileder Jelko Kacin. I tillegg opprettet en fraksjon av LDS ett nytt parti kalt "For Real" (Zares).

Både nåværende og forrige regjering har varslet reformer av offentlig sektor. Økt privatisering og mindre statlig engasjement i landets næringsliv var et av hovedbudskapene til den forrige regjeringen, men disse reformene har latt vente på seg. Det er en gjennomgående oppfatning at slovensk eierskap er å foretrekke ved privatiseringer.

Utenrikspolitikk
Slovenia er en sterk tilhenger av FN og multilateralt samarbeid, og er positiv til en reform av sikkerhetsrådet.

Verneplikten ble avskaffet i 2004, med forbehold om at den kan gjeninnføres i tilfelle krig. Som et ledd i NATO samarbeidet overvåkes Slovenias luftrom av Italia.

Internasjonale operasjoner i både EU og NATO er slovenske prioriteringer, og Slovenia deltar med 447 soldater i pågående internasjonale operasjoner (per 11.05.11). Hele 318 av disse deltar i KFOR-styrkene plassert i Kosovo i regi av NATO. I tillegg har Slovenia en deltagelse (89) i ISAF-styrkene i Afghanistan, også i regi av NATO. Andre NATO-oppdrag hvor Slovenia er representert er i Serbia, Makedonia og i BiH (JOINT ENTERPRISE) med et mannskap på til sammen 8. Slovenia er til stede i BiH også gjennom EU, og deltar med et personell på 13 (ALTHEA). Videre har Slovenia 14 militære i UNIFIL / Libanon, 3 i UNTSO / Syria og 2 i EUs Atalanta-operasjon ved Afrikas horn. 
Slovenia anser det som nødvendig med internasjonalt militært nærvær på Balkan i mange år fremover, og er spesielt opptatt av situasjonen i Kosovo.

Det bilaterale forholdet til nabolandene er overveiende godt, på tross av uenigheter med Kroatia om grensedragningen i Piranbukta og ved enkelte områder i innlandet.

Europapolitikk:
Slovenias politikk generelt i EU er basert på at et lite land må tilpasse seg og alliere seg med likesinnede land for å få gjennomslag for sine synspunkter i de ulike saker som kommer på dagsorden. Man er realist og innstilt på kompromisser. Fra 1. januar 2008 til 1. juli 2008 hadde Slovenia EU-formannskapet som det første av de nye EU landene. Som EU-medlem har Slovenia profilert sin støtte til å integrere landene på Vest-Balkan i EU, spesielt nabolandet Kroatia.

Slovenia ble med i euro-samarbeidet 1. januar 2007 og i Schengen-samarbeidet 21. desember samme år.
 
EU-medlemskapet er populært, til tross for skuffelsen over konstitusjonstraktatens skjebne og manglende budsjettvedtak. Det har vært diskusjoner om hvordan landet kan oppnå best mulig resultat hva gjelder økonomisk støtte til Slovenia. Et forslag som har vært aktuelt er å dele landet inn i to regioner. Den mindre utviklede nord-østlige regionen vil være berettiget til støtte over EUs cohesion fond, dersom EU godtar inndelingen. Slovenia er i dag nettomottaker av EU-midler.


Del på nettet   |   print